lørdag 31. mars 2012

Bildebokanalyse

Da var perioden med bildebokanalyse straks over.
En bildebok er en sammensatt tekst, med både skrift og illustrasjoner. Fargene og mønstrene kan
ha mye å si for tolkningen av temaet og handlingen. Det samme kan bilde- og skriftstørrelser, hvordan forskjellige karakterer er tegnet, om bildet er på høyre eller venstre side osv.


Noen notater fra pensum:

En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. Sånn skiller man den fra en illustrert barnebok.

Når man leser en bildebok er det bilde og teksten sett i en felles sammenheng som er den egentlige teksten.  Kalles også totalinfromasjon eller ikonotekst.

De tre ikonotekstprinsippene:

- Det symmetriske ikonotekstprinsipp: Bilde og tekst "matcher". Bildet viser det den skriftlige teksten bekskriver.

- Det komplementære ikonotekstprinsipp: Bildene forteller noe mer enn kun det den skriftlige teksten beskriver. Bilde og skriftlig tekst forteller en liten historie hver. og til sammen utvides "den store" historien.

- Det tolkende ikonotekstprinsipp: Når illustrasjonene kan tolkes enda videre utover det komplimentære. Det kan for eksempel være farger eller detaljer eller farger i bildene som symboliserer noe til temaet.  Det kan være at bare voksne lesere vil være i stand til å tolke disse tegnene, og da kan det være et element av "den dobbel stemmen" i boken.

 

Jeg synes det var spesielt intressant å lese om alle tolkningene man kan gjøre fra bildeboken "Til huttetuenes land", som det stod om i "Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar".
Da fikk jeg litt mer forståelse for hvordan en så kort bok med så få ord i kan bli til en hel spillefilm!

Her er traileren, denne filmen er verdt å se om man kjenner til boken! Veldig interessant å se hvordan filmskaperene har tolket boken.
http://www.youtube.com/watch?v=Q7E64ACAP2c&feature=related

Jeg vil også anbefale bildeboken "Lei av rosa" av Nathalie Hense (det er den jeg har valgt å analysere).
Den har blant annet veldig spennede bilder med sterke fargekontraster som bygger opp under temaet.


mandag 5. mars 2012

Barnelitteraturdidaktikk

Når man skal velge barnelitteratur for bruk i skolen er det viktig å tenke gjennom en del ting. Hva som er hensikten med å velge akkurat denne boken, kan det knyttes til et tema klassen holder på med, hva kan vi lære av historien, hvordan kan forskjellige barn bli påvirket av historien, passer denne boken seg for alle barna i klassen også videre.  Jeg tror også det er viktig å prate om en bok etter man har lest den, for å se om vi har lært noe, kanskje hjelpe barna å knytte dem opp mot noe i deres liv eller noe vi holder på med på skolen, eller for å høre hvilke inntrykk barna sitter igjen med.

Ellers tror jeg det er viktig for lesemotivasjonen at man begynner med god, kvalitetes litteratur med én gang. Gjerne ha mange bøker tilgjengelige i klasserommet med forskjellige temaer og vanskelighetsgrader. Jeg leste for litt siden et intervju med en bibliotekar som sa at de barnebøkene som står utstilt med bildesiden frem er de som blir lånt ut mest! Derfor tenker jeg det kan være lurt å ha noen bøker "utstilt" på denne måten i klasserommet også. I praksis har jeg sett et eksempel på dette der læreren setter frem bøker langs en kant i klassens "sofakrok" som byttes ut etter hvilket tema de har om. Dette er for det meste fagbøker, men jeg tenker at noe lignende kunne jo også gjøres med sjønnlitterære bøker. Det kan være så enkelt som å sette frem "høstbøker" når det er høst også videre.

Jeg mener det er viktig for en lærer å sette seg godt inn i all slags barnelitteratur, både ny og gammel, for å lett kunne hjelpe elvene med å finne bøker som passer akkurat dem. Da kan man forhåpentligvis få alle til å bli glad i å lese,  som jo er så viktig for lese- og skriveutviklingen, og ordforrådet!

Barnelitteratur

Temaet barnelitteratur var noe jeg hadde gledet meg til hele høsten, og det var veldig spennende å lære om! Flere av bøkene har jeg selv lest som barn, som "Den hemmelige hagen" som var en av mine favoritter. Det var derfor veldig interessant å se på disse bøkene fra et "akademisk" perspektiv.

Noen begreper fra denne perioden:

Allalderlitteratur/den doble stemmen: Litteratur som passer for både barn og voksne. Kan for eksempel ha et tema som er tydelig for barn, og et litt mer "skjult" tema som man kanskje må være voksen for å forstå. Det kan også være humor og vitser som er ment for foreldrene som leser for barna.

Adaptasjon: I denne sammenhengen betyr det å tilpasse en tekst så den passer for barn. Forfattere er jo som regel voksne, så de må finne barnet i seg selv når de skriver.

Renundans: Høy renundans betyr at handlingen og tema er lett å forstå, lav renundans betyr at det ikke er like tydelig.

Implisitt leser: "Å skrive inn en barnlig leser". Forfatteren er voksen, men skriver som om det er et barn som forteller historien. For eksempel i bøkene om "Barna fra Bakkebygrenda" av Astrid Lindgren det er et av barna, Lisa, som forteller om alt hun og de andre gjør.

Pleonansmar: Overflødig ordbruk.

Naiv besjeling: Å gi egenskaper til ting på en måte som barn kunne gjort det. For eksempel at "de nye støvlene var så ivrige etter å få komme ut i regnet".